Veinettet i Longyearbyen finansieres med et veigebyr til alle som har bil, i tillegg til penger fra LLs midler. For selv om du mener at veigebyret er for høyt, så dekker nok ikke det alle oppgavene som må håndteres i en by i Arktis.

Longyearbyen lokalstyre (LL) drifter alle veiene, med unntak av et fåtalls private. På fastlandet ville utgifter til vei vært delt mellom kommunen, Statens vegvesen og fylkeskommunen.

 

To sesonger

I Longyearbyen lokalstyre er det kun én person som jobber med å holde oversikt og legge planer for arbeidene. Mens LNSS er firmaet som utfører arbeidet på vegne av LL gjennom driftskontrakt.

Lillian Risvaag, som er driftsingeniør vei og nærmiljø forteller litt mer om oppgavene for vei og nærmiljø.

– Vi har to sesonger her, vinterdrift og sommervedlikehold. Om vinteren handler det i hovedsak om å brøyte, høvle og strø. Vi har for eksempel døgnkontinuerlig brøytevakt for å holde veiene oppe ved plutselig snøvær. Men vintrene kan være utfordrende hvis vi plutselig får en dag med varmegrader i januar, sier Risvaag.

Klimaforandringene påvirker altså by-driften i Longyearbyen, både når det gjelder oppgaver og økonomi.

– Veiene i Longyearbyen er ikke bygget for at det blir mildere, med tinende permafrost og mer vann. Dette gjør at det oppstår såkalte «svanker», altså humper på veiene, og det blir verre for hvert år. Denne utviklingen klarer vi ikke å holde tritt med og det gjør at veiene får en dårligere standard, sier Risvaag.

 

Sikringsprosjekter

Et mildere klima gjør også at det er utfordringer med veibelysningen.

–  Gatelysmastene råtner på rot når vannivået i bakken økes og de hever seg på grunn av endringene i det aktive laget, altså mellom overflate og permafrost, forklarer Lillian Risvaag.

Sommersesongen, hvor alt vedlikeholdet blir gjennomført er kort. Når frosten kommer allerede i september blir det kun fire måneder hvor vi skal utføre alt vedlikehold. Og LNSS er eneste aktør som utfører slikt arbeid i større skala.

– I tillegg er det alle sikringsprosjektene som NVE har fått bygget og som vi har fått ansvaret for å drifte. Dette inkluderer Sukkertoppen, Vannledningsdalen og Longyearelva.  Det handler om årlige inspeksjoner og vedlikehold ved behov. Man må med noen års mellomrom ha opp ekstern ekspertise for grundigere inspeksjoner, forteller Risvaag. Øvrige elver doses ved behov for å kontrollere vannet, og hindre erosjon.

 

Visste du også at?

  • På fastlandet finansieres veier også av drivstoffavgiften som er lagt på bensin og diesel. Ettersom Svalbard er et avgiftsfritt samfunn, har vi ikke denne avgiften her.
  • Veigebyr og andre gebyrer i Longyearbyen fastsettes av lokalstyret hvert år, etter anbefaling fra administrasjonen.