Sirkulærøkonomi er kanskje et ord som ikke er godt kjent for de fleste. Men dette er noe Longyearbyen lokalstyre (LL) jobber mye med, og kort sagt handler det om gjenbruk, gjenvinning, matsvinn og bærekraft. Noe må LL og andre aktører legge til rette for, andre ting kan du og jeg gjøre for å bidra.
Mange forslag
Longyearbyen lokalstyre inviterte innbyggere og aktører til temakafe, både for å informere, men også for å diskutere og få innspill til temaplanen for klima, miljø og energi som vi jobber med.
Heldigvis var det mange som fant veien, og nyttige innspill ble samlet inn.
Et av temaene som ble diskutert var blant annet spørsmålet om hva vi kan gjøre for å redusere avfallsmengden som sendes fra Longyearbyen til fastlandet. Det ble foreslått å brenne avfallet på øya som kan gå til fjernvarme, strengere regler for import, lokal produksjon av byggematerialer – og mange andre forslag.
Administrasjonssjef i LL, Arild Hammerhaug minte om at LL med tema-kaféene ønsker å legge til rette for involvering og inkludering.
– Planarbeidet lar seg påvirke av dere, sa han til de oppmøtte.
– Dere skal være med å diskutere både utfordringer og muligheter og kanskje dere og vi kommer på noen gode løsninger sammen, sa Hammerhaug.
Gjenbruk av materialer
Leder for renovasjon, Haakon Braathu fortalte at det hvert år fraktes 2000 tonn med søppel fra Longyearbyen. Han var tydelig på at sorteringen av avfall lokalt ikke er optimalt, og at det er mye å hente på å informere bedre.
Før diskusjonen fikk publikum se presentasjoner fra ulike aktører i byen som alle bidrar til bærekraft på ulikt vis.
Martine Eidem fra Svalbardbutikken, Coop fortalte om deres plastposedugnad som de fastboende helt sikkert har fått med seg, og vi fikk høre Eivind Trondsen fra Spitsbergen Makerspace, en forening som driver med 3D-printing.
Lilli Wikstrom fra LPO arkitekter satte publikum inn i hvordan de har jobbet med gjenbruk av materialer i ulike bygg, blant annet med materialer fra Svea. Tizian Wieland fra Svalbard Resykkelerings Workshop oppfordret alle til å kjøpe eller leie sykkel gjennom dem. Ida Dahl fra Svalbard Bryggeri informerte om hvordan mask brukes ikke bare til ølbrygging. Tidligere ble dette avfallet sendt til fastlandet med båt, nå brukes det også til brødbakst og oppvarming av bryggeriet med forbrenningsovn.
Føniks
På spørsmål om hvordan vi kan tilrettelegge og motivere til et bærekraftig forbruk i Longyearbyen mente de oppmøtte at de gode tilbudene og initiativene i byen måtte synliggjøres bedre ved mer kommunikasjon, informasjon og skilting.
Lea Kneissle er en av flere Unis-studenter som driver Bruktikken i Lia. Hun snakket varmt om Bruktikken, men oppfordret også folk til å være bevisste rundt hva de leverer inn.
Bruktikken er tenkt flyttet til Føniks etter hvert, men dette prosjektet må behandles politisk først.
Prosjektleder i LL, Bjørnar Kruse fortalte mer om Føniks, og viste både bilder og film av hvordan den tidligere miljøstasjonen kan bli.
– Det har vært et omfattende samskapingsprosjekt hvor vi har spurt hva folk vil bruke bygget til, og vi fikk mange spennende innspill, sa Kruse.
Føniks er tenkt som en viktig møteplass, et aktivitetssenter og et senter for sirkulærøkonomi. Av innhold I Føniks ga han stikkord som utlånssentral, delingsøkonomi, arbeidsplass for kunstnere, buldrerom, ballbane og keramikkrom.
– Kanskje kan man til og med gjenvinne plast der, sa Kruse.
Saken om Føniks skal etter planen politisk behandles før sommeren.
