Hedersbetegnelsen ble delt ut første gang i 1974. Elke Moger, som stod for utdelingen av prisen under festforestillingen på 17. mai, beskriver årets mottaker på følgende måte:
- Dugnadsånd
- Engasjert
- Ja menneske
- Kjenner barn og ungdom i byen
- Trygghetsperson
Årets hedersprisvinner har møtt de fleste barn i Longyearbyen gjennom sitt yrke, men det vinneren får prisen for er det frivillige arbeidet. Ofte har hun gjennom dette arbeidet møtt igjen de samme barna litt seinere når de har blitt ungdommer. Personen vi hyller i dag er, som de fleste tidligere mottakerne av Tyfusstatuetten, et ja-menneske. Årets prismottager er ikke en som nødvendigvis stikker seg fram, men er et av de viktigste tannhjulene for godt oppvekstmiljø for barn og unge.
Årets hedersprisvinner har, både som trener og gruppeleder, vært svært delaktig i at ungdomstrening i Svalbard Turn skal være ett tilbud, og er ikke en som stiller opp bare når hun må. Natteravn er kanskje der vi har sett hennes engasjement mest. Hun har rekruttert, organisert og gått natteravn utallige kvelder i årevis. Motivert, ikke presset, oss andre voksne til å bidra for at barna skal vokse opp med trygghet rundt seg.
Hun gjør Longyearbyen til en bedre plass å bo og vokse opp. Det er ingen overdrivelse å si at årets hedersprisvinner på mange måter har bidratt til at tyfus er blitt veldig mye mindre tyfus i Longyearbyen. Gratulerer med Tyfusstatuetten 2022, Annika Bengtsson!