Fra høsten 1920 ble det opprettet ordinær skoledrift gjennom presten i en liten brakke på Skjæringa. I det første året var det åtte elver. Da den første kirken stod ferdig i 1921, ble kirkens leseværelse tatt i bruk som skole og arealet økte til 20 m². I 1937 ble bruksskolen i Longyearbyen lovfestet og året etter sto en egen skolebygning ferdig.
I forbindelse med evakueringen av befolkning i perioden 1942-45, ble undervisningen avholdt på et slott i Storbritannia. Da befolkningen kom tilbake etter krigens slutt, var skolen som resten av byen nedbrent. Skolen fikk da tilhold i midlertidige lokaler i et av husene på Haugen. I 1951 fikk skolen to rom i det nye forsamlingshuset, Huset.
I 1971 stod en ny skole ferdig. Norges siste verksskole ble avviklet i 1976 og Staten, ved Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, overtok driften av skolen fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen lokalstyre overtok skolen fra Staten den 1. januar 2007.
Skolebygningen fra 1971 er om- og påbygd i flere omganger. Ungdomstrinnet holder til i egen fløy fra 2005. Siste nybygg og ombygging skjedde i 2012 med eget SFO-bygg og rom til 1. trinn. Barnetrinnet fikk samtidig flere nye klasserom i 2. etasje.